Der fagfelt som UI-design, UX-design, interaksjonsdesign og tjenestedesign ofte tar utgangspunkt i et grensesnitt, et produkt eller en tjeneste, tar samhandlingsdesign utgangspunkt i situasjonen som helhet: relasjonene mellom mennesker, objekter, rom, informasjon, teknologi, beslutninger, overganger og tid.
Utgangspunktet er at mange problemer ikke skyldes én stor feil, men akkumulert friksjon: små uklarheter, avbrudd, forsinkelser og brudd mellom steg som over tid former hvordan mennesker faktisk handler. Samhandlingsdesign arbeider derfor ikke bare med hva noe skal kommunisere, men med hva situasjonen faktisk får mennesker til å gjøre, oppleve og forstå.
Samhandlingsdesign utvikler virkemidler som former slike situasjoner. De viktigste virkemidlene er:
Disse virker ikke isolert, men i relasjon til hverandre. Derfor er samhandlingsdesign forankret i en utvidet forståelse av formteori, der helhet ikke forstås som summen av enkeltdeler, men som noe som oppstår gjennom relasjonene mellom dem over tid.
Her er parts and the whole et sentralt perspektiv: mening og funksjon oppstår i samspillet mellom delene, ikke i de enkelte komponentene alene. Et annet viktig perspektiv er aesthetic awareness: sensitivitet for hvordan en situasjon faktisk oppleves som helhet, for eksempel som flyt, friksjon, ro, uro, sammenheng eller fragmentering.
Samhandlingsdesign skiller seg dermed fra beslektede fagfelt ved at det ikke primært arbeider med én løsningstype, men med hvordan flere virkemidler og flere deler av en situasjon virker sammen og former handling, opplevelse og forståelse i praksis.
Løsningen kan derfor være et fysisk objekt, et digitalt grensesnitt, et orienteringssystem, et romlig grep, en hybrid analog-digital løsning eller en sekvens av handlinger og møter designet for å skape en tydeligere og mer meningsfull helhet.
Ta gjerne kontakt for en prat om hvordan samhandlingsdesign kanskje kan hjelpe deg i dine prosjekter.
System for deling av frø og erfaringer over tid. Kombinerer fysiske objekter, digital sporing og deltakelse. Viser hvordan virkemidler kan støtte læring og praksis i fellesskap.
Orienterings- og opplevelsessystem for Fetsund lenser, et komplekst område. Arbeid med soner, bevegelser, siktlinjer og informasjon. Viser hvordan struktur gjør steder enklere å bruke og forstå.
