Frøsanking og frødeling er mer enn utveksling av biologisk materiale. Praksisen er avhengig av kunnskap, erfaring, ansvar og mange små handlinger som må henge sammen over tid. Innsiktsarbeidet undersøkte derfor hele systemet rundt frøene – fra aktører og motivasjoner til dyrking, deling, retur og videreføring.
Frøbiblioteker kan fremstå som enkle systemer: Man låner frø, dyrker planter og leverer nye frø tilbake. I praksis involverer dette mange aktører, ulike kunnskapsnivåer og sesongavhengige handlinger som må henge sammen over tid.
Nye brukere kan være usikre på hvordan frøene skal dyrkes, hva som forventes ved retur, eller hvorfor den enkelte handlingen har betydning for helheten. Samtidig arbeider hobbydyrkere, frøbiblioteker, kunnskapsmiljøer, profesjonelle produsenter og bevaringsaktører med ulike mål, rammer og ansvar.
Innsiktsarbeidet tok derfor utgangspunkt i praksisen som et system, ikke i ett enkelt produkt eller kontaktpunkt.
Arbeidet kombinerte desk research, observasjon, deltakelse og intervjuer. Det ble gjennomført besøk til frøbiblioteker, deltakelse på frøbyttemøter og samtaler med aktører fra ulike deler av feltet, blant annet KVANN, Norgro og hobbydyrkere.
For å forstå praksisen mer konkret ble det også gjennomført egne forsøk med såing og dyrking. Frø ble lånt, kjøpt, sådd og fulgt gjennom ulike vekstforhold. Dette synliggjorde praktiske utfordringer knyttet til blant annet lys, temperatur, vanning, jord, utstyr og manglende forkunnskap.
Feltarbeidet gjorde det mulig å undersøke både hvordan systemet var tenkt å fungere, og hvordan det faktisk ble møtt og brukt.
Seed Saving Practice Map ble utviklet for å samle innsikten i en struktur som kunne vise både helheten og de enkelte delene.
Kartet organiserte feltet rundt flere hovedområder:
I sentrum ble selve praksisen synliggjort som et kretsløp: innsamling, dokumentasjon, deling, dyrking, vurdering, lagring og merking. Rundt dette ble aktører, kunnskap, motivasjoner og rammebetingelser plassert som forhold som påvirker om praksisen fungerer over tid.
Kartet gjorde dermed mer enn å vise hvem som var involvert. Det viste hvordan handlinger, kunnskap og ansvar var avhengige av hverandre.
En sentral utfordring var å unngå at all informasjon ble vist samtidig. Kartet ble derfor utviklet som en lagdelt og interaktiv struktur.
På oversiktsnivå kunne hele praksisfeltet ses samlet. Deretter kunne brukeren gå inn i aktørgrupper, praksiser eller enkeltaktører og se hvilke deler av systemet som var særlig relevante for dem.
Ved å velge for eksempel hobbydyrkere kunne kartet fremheve:
Filtreringen gjorde det mulig å sammenligne perspektiver uten å redusere hele feltet til én lineær forklaring.
Praksiskartet ble brukt som et felles referansepunkt i intervjuer og diskusjoner. Det gjorde abstrakte spørsmål mer konkrete og ga deltakerne noe de kunne reagere på, korrigere og utdype.
Kartet bidro blant annet til å:
Det fungerte derfor både som analyseverktøy og som en måte å invitere andre inn i et komplekst tema.
Innsiktsarbeidet viste at frø ofte blir behandlet som enkeltobjekter, selv om verdien deres er knyttet til kunnskap, erfaring og videreføring.
Et gjennomgående problem var at handlingene i systemet lett ble koblet fra hverandre. Frø kunne lånes uten at brukeren forsto hvordan de skulle dyrkes. Erfaringer fra dyrkingen ble ikke alltid dokumentert eller delt. Frø ble ikke nødvendigvis samlet inn og returnert. Dermed kunne både biologisk materiale og praktisk kunnskap forsvinne ut av systemet.
Intervjuene viste også at kunnskap var en sentral flaskehals. Profesjonelle aktører la vekt på kvalitet, stabilitet og sporbarhet, mens frivillige og bevaringsorienterte miljøer fremhevet lokal tilpasning, mangfold, ansvar og kontinuitet. Samlet viste dette at gode løsninger måtte støtte både handlingene og forståelsen av hvorfor de betyr noe.
Resultatet var et visuelt og lagdelt bilde av frøsanking og frødeling som praksis. Kartet samlet aktører, handlinger, motivasjoner, kunnskapsbehov og rammebetingelser i én struktur og gjorde det mulig å bevege seg mellom helheten og ulike perspektiver.
Kartleggingen viste hvor kontinuiteten var sårbar, hvor nye brukere møtte høy terskel, og hvordan manglende sammenheng mellom lån, dyrking, læring og retur svekket praksisen.
Prosjektet viser hvordan en kompleks praksis kan gjøres mer forståelig gjennom visuell kartlegging, lagdeling og interaktiv utforsking. Formlag bidrar med innsikt, struktur og konkrete virkemidler som gjør aktører, handlinger, kunnskap og sammenhenger tydeligere – og gir et bedre grunnlag for løsninger som fungerer over tid.
Ta kontakt for en uforpliktende prat om hvordan vi kan bidra.
System for deling av frø og erfaringer over tid. Kombinerer fysiske objekter, digital sporing og deltakelse. Viser hvordan virkemidler kan støtte læring og praksis i fellesskap.
Orienterings- og opplevelsessystem for Fetsund lenser, et komplekst område. Arbeid med soner, bevegelser, siktlinjer og informasjon. Viser hvordan struktur gjør steder enklere å bruke og forstå.
